Eik Prestegård i Sokndal

I årene 1073-83 organiserte presteskapet seg. Den første bisp kom til Nidaros i 1152. Under kong Håkon Magnus regjeringstid 1299-1319, fikk Sokndal sin første prest-Thomas. (Nevnt 31. mars 1307)
Hvor han bodde vet vi ikke. Når det ble egen prestebolig med gårdsbruk til gården,vet vi lite om. I den tidlige katolske tiden bodde prestene på sine gårder (kirkegods) på begge sider av elven Sokna, ikke langt fra kirken.
Så ble Eik prestegård bygd. Nøyaktig når, vet vi ikke. Kanskje på 1500 tallet, for
omkring år 1600 brant prestegården med samtlige husbygninger ned til grunnen.
Da presten Olaf Benriksen Holm var sokneprest i Sokndal fra 1623-40, hadde han ikke så ganske lite å stelle med på prestegården. Riktignok var det utført adskillig nybygg fra 1620, av den forrige presten, Jacob Hansen, etter den store brannen som førte til at samtlige bygninger strøk med.
I den tiden var Sokndal godt forsynt med furuskog. Det materialet som trengtes til oppførelse og vedlikehold av prestegårdens hus ble tatt i Kirkelid ved Brambo. Her var storvoksen furuskog som ble bearbeidet og tilhugget på plassen "Timro" for å lette transporten videre nedover til gården.
Før presten Holm sluttet i kallet, hadde han fått oppført igjen de aller nødvendigste hus på prestegården. Men de etterfølgende prester har nok ikke utført noe nevneverdig vedlikehold på Prestegårdens hus.
Om lag 100 år etter presten Holm, da presten Conrad Fredrik Ruhmor var prest i Sokndal, var prestegårdens hus så forfalne, at da presten 1. pinsedag i år 1748 satt ved middagsbordet, datt taket over loven ned og senere det ene hus etter det andre. Ruhmor bygde opp igjen husene, samt et større tillbygg til hovedhuset
For bare noen årtier tilbake var prestegården bygdas største gård med flere tilhørende større og mindre gårdsbruk, slik "at Sokndals prestekall var et godt økonomisk stillet embete".
I 1871 kom presten Samuel Leganger som prest til Sokndal og var her i 10 år. Både han og kona Johanne Farup var godt inne i i gårdsdrift etter datidens forhold. Leganger drev gården selv og han hadde mange tjenere som nødvendigvis måtte til for å skjøtte de utenforliggende bruk som hørte til hovedbruket. Om sommeren i slottonna ble der stelt til dugnad for høykjøring hjem til prestegården og da møtte dalens bønder opp med hest og kjøregreier for å hjelpe til med høybergingen.
Etter Leganger kom  Fredrik Møllerup Lied. Det var i 1881. Han var også en dyktig gårdbruker og drev gården som et mønsterbruk. Han bygde vei til Herveland, et småbruk under prestegården. Her bodde Kristian Mysse som var fast arbeider hos presten. I onnetiden flyttet Kristian med familien ned og bodde da i Stabburet på prestegården.. Lied døde i 1884.
Etter en brann i prestegården, ble den igjen oppbygd i 1889. Hovedhuset på prestegården er altså fra dette året.
Nå ligger prestegården inn under Opplysningsvesenets fond. I moderne tid har det vært en tradisjon at bygningen er blitt restaurert ved presteskifte. Presten i Sokndal har boplikt knyttet til presteboligen.


Kilde:
Om prester og prestegårder i Sokndal. (Sokndal og Strands Kallsbøker og andre opplysninger). J. Aarstad.
Dugnad i Sokndal i eldre tider.(Kallsboken, Faye og Norske Riks-Reg.) J. Aarstad. Dalane Tidende 30.03. 1962

NAVN PÅ PRESTER I SOKNDAL - FRA 1307.

Thomas Laffrens 1307
Toralf a Hitrum 1346.47. Døde i svartedøden
Styrmer Bardarson 1387 1418
Yrjan Birgirson 1454
Thorleiff Gunmarson 1468
Laffrans 1512
Orm på Bøø 1515 - 1522
Mikkel Tyne 1522
Nils Svenkeson 1536
Mikkel Jyde 1540
Han er muligens både den siste katolske og den første evangeliske presten i Sokndal
Halvard 1560
Morten Pedersen 1563-1599
Jacob Hansen Hindsholm 1600-1623
Ole Bendiksen Holm 1623-1639
Jacob Jakumsen Kirsebom 1640-1694
Jonas Henriksen Reimer 1694-1695
Søren Jørgensen Bruun 1696-1723
Christen Bloch 1725 1741
Niels Brostrup Prahl 1744-1748
Conrad Fredrik Rumohr 1748-1767
Johan Fritzner 1768-1788
Chistoffer Munthe 1789 - 1798
Denne prest var meget interessert i jordbruk og var en av de første som dyrket poteter i stor stil og fikk bygdefolket til å gjøre det samme. Det kom vel med i nødsårene 1810-1812. Hans navnetrekk står i vinduet i prekestolen. Dette vinduet er det eneste som er bevart fra den gamle kirken.
"Gamle folk i menigheten minnes særlig Lars Oftedal som var her halvannet år. I hans til var det ganske stor vekkelse i menighetem. Den steinen som står på Bøhaugen, er reist til minne om denne vekkelsen og bærer innskriften: "Jeg og mitt Hus vi vil tjene Herren.""
Ephraim Jæger 1799. Var i kaldet i 2 månder og døde 1. mai 1799
Georg Christian Bernhoff 1799-1825. Død på Bø i Sokndal 1833.
Johan Marius Hartmann 1826 - 1842.Død 1867
Nicolai Banjamin Aall 1842-1861. Død i 1873
Peter Christian Bech Lund 1862-1871
Samual Leganger 1871-1881.
Fredrik Møllerup Lied 1881-1884
Gustav Ambrosius Selmer 1885-1897
Født i Sokndal 17.april 1846. Hans far Christian Selmer var personellkapellan hos Aall.
Utnevnt til sokneprest i St. Petri i Stavanger 1896
Gunnar Olsen 1897-1908. Han plantet blodbøkene som står i Eik prestegård. Hadde som hobby å lsge vandringsstokker av einebusker. Har etterkommere i Sokndal. F. i Østre Moland 1843. Død i Soknda. Begravd i Vestre Aker.
Nils Andreas Haus 1909 1916
Jørgen Jørgensen 1916-1927. Død 1952.
Gunnar Flaatten 1928-1935
Tønnes Svanes 1935-1951
Leif Borch Sandsdalen 1951- 1959
Harald Vestbø 1959-1969
Einar Hognestad 1969- 1979
Rolf Paulsen 1979-2002
Reidar Bjaanes 2002-
Slekter på farsiden fra Sokndal. Sønn av Bernt Sigurd Bjaanes som ble født på Ålgård i Sokndal

Kilder:
Sokndal kirke 150 år ved Olaus Haneberg og Leif Sandsdalen. Dreyer 1953.
Sokndal kirke 200 år. Utgitt av Sokndal menighet-2003 med økonomisk støtte fra Titania AS. Redaktør: Finn Nesvold.